Malins verden

Jeg har ikke blogget på en stund nå, på grunn av helsa mi.. Det har skjedd mye for meg den siste tiden. Jeg ble operert 8 juni for kreft som de fant i blindtarmen når jeg opererte den bort for noen uker sia. De måtte ta fra begge tarmene mine så det var en ganske stor operasjon. Jeg var utrolig dårlig de 3 første dagene. Jeg kastet opp, klarte nesten ikke spise eller noe. Heldigvis var oskar der de 2 første dagene hos meg og det betydde utrolig mye for meg. Han hjalp meg når jeg trengte det og han var å støttet meg hele tiden. Det betydde mye for og det betyr mye for meg at han gjorde det. Den 4 dagen var jeg i så god form at de sendte meg hjem. Var ikke bare bare å være hjemme heller. Jeg hadde vanske for å sove de første nettene, siden jeg måtte ligge på rygge, ellers fikk jeg vondt.

Den første helga, allså 13 juni, kjørte Oskar løp på Trøgstad som jeg hadde veldig lyst til å være med på, men jeg fikk ikke lov. Han ble også diska på det løpet på grunn av motoren. Og den motoren var også egentlig min, han lånte den til det løpet. Det var utrolig kjipt for han. Uten at jeg viste det så kom Oskar til meg på lørdags kveld og ble til søndag. Jeg ble overlykkelig når jeg så han. Det betyr så mye for meg at han er der når jeg ikke er bra. For da blir jeg mer positiv og sånt. Det betyr selvfølgelig mye for meg ellers også, men er noe med at når man er syk, så blir det sånn.

På tirsdagen den 16 juni kom hele klassen min på besøk hos meg hjemme. Det også betydde mye for meg. De hadde vist mast om å få komme å treffe meg på sykehuset, men lærenen min sa at de heller fikk komme når jeg kom hjem. De kom med blomster som de hadde plukket selv og gavekort som de hadde spleiset sammen. Det var utrolig koselig å se klassen min igjen og at de faktisk brydde seg så mye som de gjorde.

Jeg ble hjemme hele den uken og på mandagen etter den uken på grunn at jeg ikke viste om jeg orket en hel dag på skolen.

På lørdagen den 20 juni dro jeg opp på gokartbanen på grunn av at Oskar skulle opp dit og jeg ikke får møtt han på en stund nå. Når jeg kom opp dit så la jeg jo merke til at nesten alle viste at jeg hadde operet, og jeg som ikke liker at folk synes synd på meg, synes det er ubehagelig. Folk jeg aldri snakker med kommer å spør åsen det går med meg, så er det noe galt(synes jeg da). Jeg synes det er utrolig koselig å være sammen med Oskar(L) Og jeg synes det er morsomt å se han kjøre, selv om jeg savner det selv. Det som er litt synd det er at faren ikke liker at jeg er der. Han har ikke helt sansen for meg når jeg kommer på banen, for han mener at Oskar ikke klarer å konsentrere seg selv om jeg er der. Jeg har jo alltid vært rundt han på banen før på løp, så ser ikke helt problemet. Menmen, sånn er det.

I dag, allså 23 juni var det klasse avslutting. Jeg synes det egentlig var litt trist, for kommer de å savne de. Det blir litt sånn med den første klassen du går sammen med etter ungdomskolen. Det er lissom litt spesielt. Jeg kommer nok til å savne alle gutta og alt vi har opplevd sammen. Det har vært et fint år, men både oppturer og ned turer =P Men kommer nok mest til å savne humøret til de fleste =) Siden nå kommer jeg aldri mer til Malakoff Videregående, siden jeg ikke har søkt på den skolen til nesten år. Og det har nesten alle fra klassen min. Jeg fikk ikke så værst snitt heller, jeg fikk 4.4 i snitt =) Så er temelig fornøyd=)